Lindesnes - Teveldal - Nordkapp

Sliten , men lykkelig !!

2011-08-07T22:08:00.000-07:00

Sendt fra min iPhoneThis message, including any attachments hereto, may contain privileged or
confidential information and is sent solely for the attention and use of the
intended addressee(s). If you are not an intended addressee, you may neither
use this message nor copy or deliver it to anyone. In such case, you should
immediately destroy this message and kindly notify the sender by reply email.
Thank you.

Fornøyd ??

2011-08-07T22:06:00.000-07:00

Sjarmøretappe og varm velkomst

2011-04-18T05:30:00.000-07:00

De siste etappene måtte nytes til det fulle, og sola gjorde dette veldig enkelt for oss da vi skulle gå fra Storerikvollen til Kluksdalen. Våren har kommet til sylan også, så vi måtte krysse et par bekker, men gode alfa sko gjorde dette til en lek..

Den aller siste etappen fra Kluksdalen over Storlien og ned til Teveldalen fikk vi derimot regn. Våte og kalde båtte vi igjen bære pulken og styre litt for å komme oss dit vi ville. Var det sånn turen vår skulle avsluttes for denne gang?
Neida - det var noen andre som hadde pønska ut hvordan turen vår skulle avsluttes.Uten fokus på regn og vemod over avsluttet tur - her skulle det feires!
Vi kjørte rolig og forsiktig med pulken nedover kjerreveien i Steinfjellet hyttegrend, ante fred og ingen fare og forventet å møte pappa med tilhengern der. Nå skulle vi ha et par rolige dager i Teveldalsparadiset. Men i det vi runder svingen opp mot tomta vår er det første vi får øye på over kanten et stort mål-banner. Hmm... hva er dette?? I det vi fortsetter videre ser vi at det står mye folk der borte. Hvem er dette? Vi nærmer oss forsiktig og litt usikre. Neimen, er det ikke Simen som står der borte med kamera da?? Eva, du sa jo du var i Oslo? Hææææ, Truls???
Der står en svær gjeng familie, venner og hyttenaboer og vifter med norske flagg og roper "HEIA, HEIA!!!" Det må være den største overraskelsen vi noen gang har fått. Vi ble helt målløse!!! Der sto de under en parasoll i regnværet, drakk gløgg og heia oss i mål mens "We are the champions, my frieeend" lød over musikkanlegget. Pappa Bernt hadde jobba i det skjulte i ukesvis for å tromme sammen en velkomstkomitee for oss i Teveldalen - FANTASTISK!!! Absolutt den fineste gaven noen noengang har gitt oss.

Etter at det verste sjokket hadde lagt seg og tårene ble tørka bort bar det rett til fest i gamma.
Der fikk vi servert eventyrmiddag, høre mange røverhistorier fra Teveldalen og vi fikk dansa i ring.
For en drømmedag det ble!!!! Utrolig hyggelig kveld med utrolig mange koselige mennesker - rett og slett magisk.

Som Helle sa i takken sin, "Tusen takk verdens beste pappa. Du stiller opp og ordner alt for oss du. Nå er du party planner også!!! "

Tusen takk for at dere kom og feira med oss og ga oss en uforglemmelig dag,

Pappa Bernt og Eva
Kjellfrid, Truls og Simen
Eva, Jochen, Ida, Lena, Robert, Tor Øystein, Thomas og Arnt-Ove
Jeanette, Nils Henrik, Una, Ole Johnny, Elisabeth og Bjørnar
Peter, Sølvi, Betty, Kim Roger, Stian og venner
Pål og Elisabeth
Geir Even og Hilde
Steinar, Kirsti og Thale
Nils Petter
Hyttenaboer

Dagen derpå hadde samemafian show for oss på Skurdalsvollen. Spenstig gjeng på svært spreke snøscootere.
Noen fikk sitte på, noen ble trekt i rumperister, mens Robert valgte å stå på vannski bak snøscooteren han.

Nå kan man også lese om turen vår på nrk.no :) http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7598078
I morgen kan man også kanskje høre oss på morgensendingen i P1 Trøndelag.

Røros og Sverige

2011-04-14T14:15:00.000-07:00

Da vi kom til Folldal, besluttet vi etter å ha rådført oss med div lokalkjente, å få transport til Røros da det var særs lite snø igjen oppover mot Røros. Flemming stilte opp på flekken og kjørte oss oppover til Røros hvor vi møtte mamma Berit, og hadde en super kveld med god mat og hyggelig selskap. Etter en rundtur i gruvebyen påfølgende formiddag la vi på ettermiddagen av sted mot Marenvollen; en knalltrivelig selvbetjent turisthytte mellom Røros og Langen, nord i Femundsmarka. Det regnet/sluddet på veien dit, men på kvelden klarnet det nydelig opp, som bildet viser.

Natt på Marenvollen

Oppklarning betyr også ofte skareføre, så vi stod opp tidlig for å få noen billige kilometer videre. Det gikk såpass radig at vi droppet Ljøsnåvollen og gikk direkte mot Fjallnes på svenskesiden av Tydal. Solen steg på himmelen og dagens første gjennomslag i snøen var selvfølgelig i en lang nedoverbakke; noe som resulterte i et knallfall for Øyvind. Som vanlig gikk det hardest utover nesa. Et bilde nedenfor viser hvor sikene skar igjennom, og hvor Øyvind/nesa landet.

På vei mot Sverige

Slutten på skaran

Nyter godværet

Med nytt sår på nesa

På Fjällnes var det et tilfeldigvis(?) spaanlegg, så synd! Har man gått fire mil med tung oppakning, eller la oss si fire uker, så er det ikke feil å unne kroppen litt luksus. Vi jubla og plaska som små unger! Flaks at vi hadde anlegget helt for oss selv.. Den deilige ettermiddagen fortsatte med hjortestek til middag og livemusikk til kaffen. Bandet bestod av en stor gjeng menn godt over 70 år som spilte new orleans jazz. Utrolig hyggelig og sjarmerende, i alle fall et par sanger... Uansett så tar man ganske tidlig kveld når man er på tur!

Noen velger å gå til spa-anlegget iført slåbrok

Fritt frem for å hoppe mellom varmt og iskaldt vann

Også frisk frukt da!!

Like raskt som godværet kommer, kan det også forsvinne. Dessverre. Mange har spurt oss om vi alltid er like motiverte underveis. Da kan vi informere om at om man bor på et spahotell, kroppen kjennes ut som om den har fått julig, det er snøvær, stiv kuling/storm i vinden og 31 km til neste ubetjente hytte, så er svaret NEI.

Menmen, vi kom oss avgårde før lunsjtid og karra oss de 31 km til Fältjåageren turisthytte. Været ble verre uitover dagen, men underveis var det to vindskydd hvor vi kunne gå inn og ta ny vurdering; er det forsvarlig å fortsette? Vi har nok blitt ganske sterke, for vi lå med all tyngden mot vinden for å komme frem, snøværet piska i ansiktet, men vi følte at det vi hadde full kontroll. Da vi kom frem ble vi møtt av en værfast hyttegjest og forskrekkede hyttevakter. Dialogen gikk noe sånn som det her:

- KOM INN KOM INN!!!! KJÄRE MANNISKOR, KOM INNFOR DÖRREN!!!

- Jo takk, vi vil bare sette fra oss skiene først vi

- ÅNEI, KOM INN, NU BØRJAR JAG GRINA

- Nei, det går fint med oss altså

- Trodde ni at ni skulla dø???

- Hm nei, det tenkte vi ikke på

- Var kommer ni fra nånn stans da?

- Vi kommer fra Fjällnes vi

- Hææææ?

Etter det var det vi ble tokiga nordmenn

Været ble ytterligere forværret og vi ble værfast i to dager.

Prinsesse Vil ITJ

Her blåser det, men heldigvis oppholdsvær

Så ble det påskevær igjen, sånn ca som bestilt og vi forsatte turen til Helags, og etterhvert til Norge. Den morgenen vi skulle gå fra Helags til Nedalshytta hadde vi fått tekstmelding fra pappa Bernt; "I natt kom det første gåsetrekket nordover, våren er her". Og det var den, for akkurat den dagen klikka rypene!!! De ble helt tullete, og satt og spilte på hver eneste haug rundt oss. Det var nok den etappen vi brukte lengst tid per kilometer, for vi ble også helt tullete og sprang etter hver rype på hver eneste haug med kamera som våpen. Utrolig naturopplevelse.

Helags

Ja takk, vi liker påskeværet best

To ryper

En rype

Tilbake til Norge

Øyvind med skardøra i bakgrunnen

Vakkert lys ved nedalshytta

Vår fra Vågå til Folldal

2011-04-14T11:19:00.000-07:00

Hva kjennetegner en perfekt hviledag? Dette er hva vi tror:
- leke med verdens beste Amund
- spise så mye man orker hos verdens beste baker i Lom
- besøke verdens søteste bestemor Ragnhild og spise verdens beste Kjellfrid sin verdens beste kringle
- spise taco-middag med verdens beste Øyvind, Margaret, Amund og Ragnhild
- være på verdens morsomste quiz og drikke verdens beste øl sammen med verdens beste Magne, Øyvind og Ragnhild

Amund

Halvferdig med sommerklippen

Men, er man på ekspedisjon så er man på ekspedisjon :) I utgangspunktet så var planen vår å fortsette gjennom Jøndalen og så gå over til Dovre for å sove på Toftemo turiststasjon. Men siden det var svært lite snø i Vågå, bestemte vi oss for å prøve oss på en dagstur tur/retur Dovre uten oppakning i tilfellet det viste seg å ikke være mulig. Og det viste det seg jo at det ikke var! Men da fikk vi jo DEN fine påskedagen med Øyvind og Magne i stedet, med kaker og kos utenfor hytta i Jøndalen. Arild og Inga kom også for å bytte ut ovn.
Etter liverpool-kamp på bowlingen, pakka vi utstyret i bilen til Magne og kjørte rundt til Dovre/Rondane i stedet. I teltet den kvelden feira vi treårsdagen vår, og Helle hadde kjøpt påskeegg og øl i jubileumsgaver til gutta sine.

To gode fettere

Teltkos

Nyteltet vårt: Helsport Trollspiret 2

Det høljregna da vi slo opp teltet, men yr.no overrasket oss og hadde meldt riktig da vi våknet til strålende sol dagen etter.

Magne og Øyvind orienterer seg

Finere frokostplass får man vel ikke

Etter at Magne hadde fulgt oss et stykke på vei inn i Grimsdalen havna vi rett og slett i litt trøbbel. Det var ikke nok snø! Og evige optimister som vi er tenkte vi at det blir nok bedre rundt neste sving. Så hvis vi bærer pulken dit...? Æsj, det ble ikke bedre og vi kom oss ikke til Folldal den dagen. Vi måtte tidvis bære pulken på 40 kg, en sekk på 18kg, to par ski og staver nedover langs grusveien, og i kveldinga ga vi opp og slo leir.

Leier pulken i vannkanten i grøfta

Så oppgitt kan man bli

Neste morgen sto vi opp grytidlig og skle på skaran nedover i kanten av elva. Litt risikosport kanskje, men hadde ikke mye valg. Så kom vi oss til Folldal fjellhotell, for en ettermiddag med kaffe, vafler og grublerier. What to do?!? Først på turen vår hadde vi altfor mye snø, nå har vi ingen snø.

Elvekanten tidlig om morgenen

Ikke mye snø igjen i Folldal

Da snøen forsvant og vi måtte nordover - en liten oppdatering

2011-04-08T01:27:00.000-07:00

Etter et herlig opphold i Vågå, måtte vi videre før vi grodde fast:) vi våknet etter første natt i vårt nye supertelt(Hel Sport svalbard) sammen med Magne til vårvær og skulle til Folldal gjennom Grimsdalen. Der var så og si all snø borte, og det ble en dag med mye bæring av pulk etc. Vi måtte vente til natt/neste morgen før vi kunne kjøre nedover på elven. Mye ivrige stegger på natta gjør det til en fryd å sove ute i telt. Mellom Folldal og Røros måtte vi bite i det sure eplet og bli transportert av snille Flemming til Røros hvor Berit ventet med resturanten klar. Senere ventet Marenvollen,en knallfin selvbetjent hytte. På onsdag utnyttet vi godværet og gikk helt til Fjällnäs fjellhotell. Der ventet spa, hjortestek og gammelbluesband, en skikkeliv luksusdag. I går våknet vi opp til et skikkelig uvær, men vi ville videre og tok fatt på 31 km i noe som senere viste seg å være tidvis storm. Det var noen værfaste svenske hyttetilsyn og turister som var vitne til to polfarere som banket på døra i 19.30 tiden. Til tross for at dagen var utrolig tøff og utfordrende og svenskene mente vi var klin tokiga så følte vi at vi hadde meget god kontroll; det var bare knallhardt! I dag er værfastdag/hviledag og nå byr bestyrer på kaffe. God helg!

Sendt fra min HTC
This message, including any attachments hereto, may contain privileged or
confidential information and is sent solely for the attention and use of the
intended addressee(s). If you are not an intended addressee, you may neither
use this message nor copy or deliver it to anyone. In such case, you should
immediately destroy this message and kindly notify the sender by reply email.
Thank you.

Ja vi elsker JotunHEIMen

2011-04-01T02:09:00.000-07:00

NÅ føler vi at det begynner å hjelpe.. Jotunheimen allerede?! :) Vi starta dette fjellområdet med en overnatting på Fondsbu, hos den fantastiske syngende vertinna Solbjørg. Men hviledag eksisterer ikke hos oss lengre (ølen smaker ikke like godt da), så vi måtte traske en ettermiddagstur opp på Utsikten. For første gang på turen satte vi oppriktig pris på pudder og det fant vi en del av her, til tross for svært lite snø i Jotunheimen i år(i hvert fall i deler av den).

Mandag morgen gikk vi over fjellet til Gjendbu og avslutta etappen med stakefest over Gjendevatnet til Gjendesheim. Et skareføre så fint at Truls hadde tatt frem skøyteski med stålkant for lenge siden, gjorde at nedkjøring til Gjendebu og turen over Gjende gikk som en lek i forhold til det vi forespeilet oss. 20 km over et vann er i utg pkt ikke det artigste å ta seg frem over.

Fra Gjendesheim gikk turen til Glitterheim. Etappen er forholdsvis tung med mange høydemetere. Vi gikk den samme turen med en herlig gjeng i påsken for to år siden, og vi brukte en time kortere tid nå til tross for tung oppakning. Vi vet ikke om det kan ha noe å si at vi ikke drakk øl/whiskey halvveis oppe i den første bakken forrige gang eller om formen er bedre nå, men vi liker å tro det siste :)
Opp det Øyvind en gang i tiden betegnet som ei lita kneik (600 hm og 5 km) ga vi to østerrikere med små pulker 15 min forsprang da vi spiste lunsj. Vi nærmet oss mot toppen og da våknet selvfølgelig langrennsløperen i oss, og vi tok de igjen akkurat på toppen.
På østsiden av Jotunheimen er det nå så lite snø at vi ikke kunne følge kvistetløype hele tiden, men måtte tidvis være dektektiver for å kunne ta oss frem med ski.

Arnesen og Amundsen liker egentlig litt mer snø

Øyvind på sommersti?

Litt over middels glad i brunost

Perfekte forhold

Sliten etter å ha rykket fra østerrikerne

På Glitterheim bestemte vi oss for å ta en dag ekstra for å få med noen 2000 m topper, og for en dag det skulle bli. Vi våknet opp til skyfri himmel, noe som så og si alltid er ensbetydende med drømmedag i fjellet. Noen av toppene var visstnok meget vanskelig å bestige grunnet avblåste topper og blåis, så etter samtale med en trivelig bestyrer og DNTbrefører (forøvrig reportasje om hun i nyeste utgave av Fjell og Vidde; hun som har vært på 405 turisthytter) falt valget på Søre Veotind(2267 moh). I tillegg tok vi med oss Søraustre Stygghøbreatinden (2232 moh), samt en tredje topp som Øyvind er overbevist om at skal være definert i Norges topper over 2000 m; han målte en primærfaktor på 15 m.

Smånervøs på Søre Veotind

Går på med to jakker for å få varmen opp til Søraustre Stygghøbreatinden

Øyvind på 2232

Helle på 2232

Rastepause i sola

Øl nytes på glitterheim etter topptur

Ikke at vi trenger inspirasjon til å ville dra på toppturer, men som om ikke denne dagen maksimerte ønsket om ytterligere flere topper, så fikk vi enda litt mer bensin på bålet da vi satt til bords med to stk som har vært på alle topper over 2000 m i Norge. Men vi må fortsette vår ferd norover mot Teveldalen og måtte bare rive oss løs fra herlige Glitterheim og sette kursen mot fantastiske Vågå. De 37 km ut av Veodalen og over Tesse føltes lange da vi var så nære den nest største milepælen Vågå. Det var så lite snø at vi måtte bære pulken de siste stykket til Tesse, og Magne måtte hente oss i Tesseosen. Det blir en komplitterende etappe til sommeren. Magne stilte med Mozell som substitutt for champagne! I Vågå ventet hjemmelaget pizza i det nye huset til Margaret, Øyvind og Amund.

Luksus i Skarvheimen

2011-04-01T00:49:00.000-07:00

Etter å ha vært værfaste på Finse sammen med tre skoleklasser var det utrolig deilig å sette kursen over Skarvheimen. Siste natta på Finse var vinden oppi i 34 m/s (orkan styrke), men på morgenen løiet vinden og vi syntes det var helt greit å gå til Geiterygghytta. Der inne satt det 20 værfaste personer som gjorde store øyne da vi kom inn. Vi hadde egentlig tenkt oss videre til Kongshelleren den dagen, men ble litt satt ut av alle de værfaste menneskene, så vi sjekka like godt inn der.


Så glad ble Øyvind da sola kom at han hoppet på kommando fra fotografen

Å ta inn på Geiterygghytta var for øvrig ingen taktisk bommert. Vi hadde lagt opp til en rute gjennom nettet av selvbetjente hytter i Skarveheimen, men nå kom vi litt ut av takt og havna også på betjente Iungsdalshytta - utrolig trivelig hytte med veldig god mat! De er en av hyttene som benytter seg av mat fra nærområdet, og de var faktisk 90 % selvforsynt med mat til middag. Bl.a stølsdrift om sommeren bidrar til dette. Generelt sett er middagene fantastiske på de betjente hyttene, og det må være aritig spesielt for alle utenlandske turister å servert norsk lokal tradisjonsrik mat i fjellet. De hadde også en hjemmelaget brunost som var så god at det resulterte i en gigantisk matpakke bestående av kun brunost og brødskive med meierismør. Finnes det noe bedre på tur?

Sol, snøvær og vind - fast kombo de første dagene i skarveheimen

På Iungsdalhytta hadde de cider fra hardanger

Bilde til Ida og Eva


Soloppgang på Iungsdalshytta

Både Setesdalen og Hardangervidda hadde gitt oss noen magiske dager med skyfri himmel tidligere. Skarvheimen ga oss denne dagen da vi starta fra Iungsdalshytta. Øyvind var ute kl 6.30 for å ta bilde av soloppgangen, og da satt det en rype utenfor døren og ventet på han. Det reddet selvfølgelig dagen hans, han som ikke kan våkne på en bedre måte enn sol, storslått natur og en rype rett utenfor døra; og i tillegg hadde han en på rommet :) Planen var å gå til stengte Breistølen, ringe etter taxi og dra til et ungsomsherberge i nærheten. Da vi kom frem, var det iiskaldt og ikke mulig å få tak i taxi. Så for første gang i vårt liv haika vi, og vi haika med en brøytebil. Borlaug turistsenter hadde en så som så beliggenhet (veikryss i ingenmannsland), men tv, senger og god frokost er luksus nok for oss!

Øyvind og vår nye kompis

Øyvind prøver å fremføre gårsdagen på en litt "tøffere skifilm måte" enn det kanskje egnet seg som:

Fondsbu

2011-03-27T09:20:00.000-07:00

Endelig inne i Jotunheimen og 2000meterstoppenes rike. Nå nytes en øl foran peisen etter en tur på Utsikten, Aasmund O Vinjes favorittopp. Ikke at vi så så mye på toppen for der kom det tåke..

Sendt fra min HTC
This message, including any attachments hereto, may contain privileged or
confidential information and is sent solely for the attention and use of the
intended addressee(s). If you are not an intended addressee, you may neither
use this message nor copy or deliver it to anyone. In such case, you should
immediately destroy this message and kindly notify the sender by reply email.
Thank you.

Magisk dag

2011-03-26T12:07:00.001-07:00

Sender en hilsen fra Skarveheimen mellom Iongsdalshytta og Breistølen. Innimellom uværene fikk vi en godværsdag. Motivasjonen er fortsatt topp og nå kan Jotunheimen skimtes u det fjerne! God helg

Sendt fra min HTC
This message, including any attachments hereto, may contain privileged or
confidential information and is sent solely for the attention and use of the
intended addressee(s). If you are not an intended addressee, you may neither
use this message nor copy or deliver it to anyone. In such case, you should
immediately destroy this message and kindly notify the sender by reply email.
Thank you.

Hardangervidda fra sin beste og verste side

2011-03-23T03:52:00.000-07:00

Etter en fin hviledag på luksus-Haukeli tok vi fatt på turen over Hardangervidda. Vi satset på en ordentlig lang etappe for å komme i gang, og i lag med en kameratgjeng fra Haugesund fikk vi en fin tur direkte til Litlos. Helle var stolt over å dra pulken denne etappen, for den ble drøy og var i overkant av 35 km. Ved døren ventet en gammel fjellrev og tok i mot bestilling på øl. Det viste seg at en av gutta var vestlandets store hjortejeger, så det ble mye jakt og Landcruiser snakk utover kvelden. På den samme hytta var et eldre ektepar fra Australia som gikk en mnd(!) på ski i Norge.

Fra Litlos fortsatte vi i strålende sol og nesten vindstille vær over vidda til Sandhaug. En fantastisk dag hvor Hardangervidda viste seg fra sin beste side. Denne dagen kvistet også bestyreren på Sandhaug løypa Sandhaug - Litlos, og de 28 km gikk som en lek.

På mandag visste vi at det ventet uvær, så vi ville komme oss godt over Hardangervidda på søndag mens været fortsatt var bra. Derfor tok vi den drøye marsjen fra Sandhaug til Krækkja (via Hellehalsen - Stigstuv - Halne). Denne turen går like ved hytta til familien Kristoffersen på Hardangervidda, men pga den lange turen fikk vi ikke sett den mer enn på avstand.

Snøen var ny og hardpakka av vinden, men allikevel slik at vi akkurat datt igjennom. K*A*R*A*M*E*L*L*I*S* (Kvinnelig Ambasiøs, Rask Administrerende ManagEr for å Lage Løype I Snøen) tråkket opp løype, mens hun hørte på den voldsomme stønningen til K*A*L*D*P*I*L*S* (Kjempe Atletisk, Lang og Digg Pulk i Løssnø Sjef) like i hælene. Etter 11 timer skildpadde-jevn gange og nesten 40 kilometer kom vi endelig frem til Krækkja. Da fikk vi vite at vi faktisk var de første som gikk dette strekket i år!

Klokken 07.15 søndag morgen og Øyvind er klar for langtur

Etter 30 t ski på tre dager gjorde det derfor ingenting at vi ble værfaste en dag på Krækkja. Det blåste 20 m/s og sludda og vi måtte evt gått mot vinden til Finse, en oppgave på grensen mot det umulige. Dagen ble brukt stort sett foran peisen med fjellbøker og spill, i tillegg til noen løpeturer over til utedoen. Det blåser bra når dopapiret kommer flygende opp fra doen igjen!

Uværet fortsatte tirsdag men vi ønsket av ulike grunner å komme oss videre (en av grunnene en gruppetur som var værfast på samme hytte). Stiv kuling/liten storm og mye nedbør gjorde at vi måtte slippe oss med vinden til Haugastøl, og ta tog til Finse i stedet for å gå rett opp. Denne turen tok vi sammen med fire andre, bl.a to britiske pensjonerte oberster som likte å gå i fjellet i Norge. Sammen med de tok vi toget til Finse hvor værstasjonen viste maks vindstyrke på 29 m/s.
Tydeligvis enige med Helle angående vekta på pulken som Øyvind har pakka, utbrytes det "Do you carry a dead man in this pulk, Oyvind?" Jeg vil tro det er flere som kjenner til Øyvinds pakkeferdigheter etter at han kom hjem fra alpeferie med tilnavnet sherpa.

Øyvind, Daniel, Alan, Rolf og Eric

På denne filmen roper Helle "HER BLÅSER DET STIV KULING/LITEN STORM, MEN VI HAAR'N I RYYGGEN!!!" -men jeg vet ikke om det er mulig å høre? Uansett så skyves Øyvind av gårde med pulk og feller under skiene.

I dag sitter vi igjen værfaste på Finse, mens vi venter på at stormen skal ri av seg det verste. Øyvind har mistet litt for mye vekt de første ukene (Helle har fått seg kjæreste med tenåringskropp). På lange dager over 10 timer bruker han sikkert opp mot 8000 kcal i døgnet og det så og si umulig å få i seg nok energi. Vi har derfor brukt rolig-dagene til å spise godt, pleie gangsår og lade opp slik at vi igjen kan trøkke til med noen ordentlig etapper over Skarveheimen, retning Tyin. Det er meldt soool!!!

Værfast

2011-03-21T03:50:00.001-07:00

Vi er værfast/hviledag på Krækkja. Bilder og oppdatering blir lagt ut når vi kommer til Finse!

Takk for artige kommentarer på forrige innlegg og til alle som følger ned.

Helle og Øyvind
This message, including any attachments hereto, may contain privileged or
confidential information and is sent solely for the attention and use of the
intended addressee(s). If you are not an intended addressee, you may neither
use this message nor copy or deliver it to anyone. In such case, you should
immediately destroy this message and kindly notify the sender by reply email.
Thank you.

Sol på Hardangervidda

2011-03-20T12:41:00.000-07:00

Nå er vi fremme på Sandhaug etter to lange og flotte etapper på Hardangervidda. I går 'tok vi inn' en dag og gikk rett til Litlos, 35km+. Der ventet varm hytte og mye artig selskap. I dag var det i tillegg nærmest vindstille, noe som hører sjeldenheten til på hardangervidda i mars. I morgen går vi forbi Kristoffersenbu!

Vi fikk artig melding fra Bernt hvor han fortalte at vi passerte breddegraden til Myrerveien i går!

Sendt fra min HTC
This message, including any attachments hereto, may contain privileged or
confidential information and is sent solely for the attention and use of the
intended addressee(s). If you are not an intended addressee, you may neither
use this message nor copy or deliver it to anyone. In such case, you should
immediately destroy this message and kindly notify the sender by reply email.
Thank you.

Ljosland Fjellstove til Haukelisæter - not a walk in the park

2011-03-17T03:34:00.000-07:00

Etter 10 dager har vi nå endelig ankommet Haukelisæter Fjellstue for å hvile. Vi har kjempet i mot snø, vind, tåke, dypsnø, gnagsår og lange bakker. Et par dager bak skjema, men det kunne fort blitt verre.

Turen starta midt på natta fra Oslo sammen med vår utrolig snille Truls som kjørte oss ned til Ljosland Fjellstove og gikk sammen med oss til Gaukhei. Han gikk i forveien og lokka med rosinboller underveis og øl på hytta så den første etappa gikk som en lek.

Dag to fortsatte vi til Håheller, en liten hytte som ligger fantastisk til i terrenget. Helle prøvde seg litt med pulken, men fant vel fort ut at dette er en mannejobb. Pulken veier 40 kg og er ikke snill i oppoverbakker. Sekken veier 15 kg og er litt greiere å gå med, selv om man merker at den henger der den og. Uten proviantlager er vi i gang med havregryn og real turmat - kjøret.

Fra Håheller hadde vi egentlig tenkt oss helt til Kringlevatn, noe som bør være overkommelig med godt vær og greit føre. Denne etappa måtte vi dele opp i tre(!), med overnattinger på Taumevatn og Storevatn i tillegg. Det snødde kontinuerlig, og Øyvind var flere ganger i (s)kjellern, og så og si på gråten da vi lagde pannekaker ved ankomst. Fra Storevatn var det heller ikke kvista videre, og området var veldig vanskelig å navigere i, med mye skumle skavler og dårlig sikt. Så det ble tre dager med noen tøffe tur-timer og koselige kvelder på hytta. Har fått oss en deilig rutine med hermetikkmiddag før det blir mørkt kl 19, kaffe og et slag casino, værmelding på P1 kl 2030 og deretter leggetid. Helle sover gjerne fra kl 21 til Øyvind vekker henne kl 07 neste morgen (til opptent peis og varmt vann til te klart). Deretter stapper vi i oss så mye havregrynsgrøt som vi makter, så går vi en time før vi er sultne igjen.

Etter at vi sang "Dager fins i alle farger, også grå.. Men sååååå, den som venter den skal fååååå!", så kom sola til oss når vi våkna opp på Kringlevatn.
JUBA JUBA!
Fra Kringlevatn fikk vi da gjort unna en etappe på 27 km, en fantastisk dag med solkrem, utelunsj, reinsdyr og masse ryper. Det var en lang dag å navigere og dra opppakningen i dyp snø, men vi var vannvittig fornøyde når vi klarte å komme oss til Hovatn på en dag.

Fra Hovatn til Krossvatn fikk vi igjen dårlig sikt, og det som skulle være en grei etappe på 16km ble en tung og litt skummel tur rundt mange skavler. Helle fikk hvilt skuldrene litt og slitt voldsomt med pulken, mens Øyvind navigerte oss gjennom området.

På Krossvatn møtte vi en tysk kar, mange hørte nok om han i fjor da han brakk benet og tilbragte 3 uker på ei statsskog hytte i området:
http://www.aftenbladet.no/lokalt/1144497/-_Skal_gaa_samme_tur_en_gang_til.html
Han har blitt litt mer forsiktig med sin ferdsel i fjellet og hadde vært værfast noen dager, men valgte å følge oss helt til Haukelisæter. Den første etappen til Bleskestadmoen brukte vi ti timer på og var helt ferdige når vi kom frem, da kom tyskern labbende fire timer etter oss, lenge etter at det var blitt mørkt. Litt av en type.
Bleskestadmoen var forøvrig en fantastisk koselig hytte, en ombygd sæter som har fått priser for god byggeskikk. Den er nok allerede utpekt som favoritthytta på turen.Legger forøvrig med et par bilder som viser status etter en drøy uke uten dusj...

Vi tenkte å prøve å gå fra Blestestadmoen direkte til Haukeli den niende dagen. Men nå hadde store mengder nysnø blitt våt og tung i tillegg, og heldigviiiis overnatta vi en natt på Holmavasshytta. Det betydde nemlig at vi fikk en kremetappe inn til Haukelisæter på onsdag, med strålende sol og drømmevær. En svenske, fem hunder, to valper, en tysker og en folkehøyskoleklasse vinket oss farvel i det vi sikta oss inn på dusj, hvile, øl, mat (som ikke er basert på hermetikk eller tørrvarer), rødvin, aviser, telefoner og internett.

Stemningsrapport fra siste etappe:

Nå koser vi oss max her på Haukelisæter mens kroppen heles. Øyvind har antydning til betennelse i akilles, og begynner etterhvert å forstå at man ikke kan være vorsteh/langrennsløper i alle motbakkene, men at det også kommer en dag i morgen. Gnagsåret til Helle ble så ille at ankelen hovna opp og kroppene kjennes ut som om de har fått juling. Hjelper godt med en pils i solveggen da :)
Håper alt er bra med alle hjemme! Og lykke til for alle som skal gå Birkebeinern på lørdag.

Velkommen til Gaukheihytta

2011-03-08T10:45:00.001-08:00

Farvel Ljosland ( og Landcruiser )

2011-03-08T10:43:00.001-08:00

Inspirasjon

2011-03-06T11:28:00.000-08:00

Da tidspunktet for avreise skulle bestemmes, sa jeg "Jeg skal ha med VM i Oslo, så vi drar dagen etter at Northug tar gull på 5mila". Vi kunne ikke gå glipp av denne folkefesten. Etter 10 fantastiske dager under VM i Oslo reiser vi i natt av gårde fulle av inspirasjon. I en tid hvor vi er mer og mer stillesittende, vi blir i dårligere og dårligere form, er det godt å få oppleve stunder som har vært i Oslo nå. Jeg digger Petter Northug, og synes han, Marit, Therese, Øystein og resten av det norske landslaget er herlige forbilder. Det har vært artig å se så mange unge i Kollen, og jeg håper mange unge lar seg inspirere til å gå på ski, være ute i naturen og sette pris på slike verdier som er viktig for meg som norsk. Jeg satser på at en ny generasjon av friluftsmennesker og langrennsløpere nå er inspirerte!

Risikovurdering

2011-03-02T10:23:00.000-08:00

Det nærmer seg nå avreise og pulk og sekk fylles opp med alt som skal med på turen. Ting er planlagt i den grad det bør planlegges, og vi har sett for oss forskjellige scenarioer.

Av forhold som vi ser for oss kan irrtere mye på tur og som det er kjedelig å styre med, har vi kommet frem til gnagsår og tannverk. Det vi har gjort er at skoene er brukt så mye det har føltes naturlig å bruke de, og de kan vel kalles "inngått". Samtidig har vi vært hos tannlegen. Jeg har et lite hull i den ene visdomstannen, men det kan ikke videreutvikle seg ila turen, så den skal trekkes i høst med to andre visdomstenner. De ville ikke trekke tre tenner nå rett før tur.

Det er også noen irritasjonsmomenter som kan oppstå eller situasjoner/uenigheter hvor man må foreta valg med konsekvenser. Eksempler kan være kart/navigasjon, "Øyvind synes vi går for sakte", "hvem skal gjøre hva når vi ankommer hytta", "når skal vi ha pauser" etc. Vi har vurdert noen situasjoner vi erfaringsmessig vet kan forekomme, og vi har f.eks kommet frem til at Helle navigerer på enkle etapper, jeg på litt mer utfordrende. Er det vanskelige forhold, så er det jeg som har det siste ordet. Vi har også regler på hva jeg ikke skal si hvis det går sakte eller at hvis Helle ønsker å stoppe nå, så betyr det NÅ og ikke over neste bakketopp :)

Kommer vi ut for uvær, så er det første vi gjør å søke le, før vi vuderer å evt grave oss ned. Jeg har ikke erfaring fra å grave med ned i en nødsituasjon, men mener jeg har en god formening om hvordan det bør gjøres. I en slik situasjon vil vi også sende ut melding med SPOTmessenger. Faren til Helle har oversikt over lokale hjelpekorps o.l i forskjellige områder. Sender vi ut et eller flere hjelpsignal til bekjente uten at det er noen bevegelse, så vil vi behøve hjelp på dette stedet. Er vi i bevegelse når man får disse signalene, så beveger vi oss mot nærmeste knutepunkt(alvorlighetsgraden er ikke like stor). Skulle ikke SPOT messengeren virke, så har vi sagt at vi ønsker å gi lyd fra oss en - to ganger i uken, så hører man ikke noe på lenge, så kan det være grunn til å lure.

Vi har begge en hverdag hvor vi jobber med planlegging, så nå skal det bli godt å bare la dagene styre seg selv, og nyte de inntrykkene fjellet gir!

SPOT Messenger

2011-02-28T12:07:00.000-08:00

Da har vi satt opp vår nye SPOT Messenger for turen, slik at alle som vil kan følge med på hvor vi er i landet, se side her: Hvor er vi nå?!

Info fra DNT om SPOT'en: "SPOT er verdens første satellittbaserte meldingssender. Ny modell vår 2010.
Du og de du er glad i kan føle dere trygge med å vite at nesten uansett hvor du er i verden, kan du med SPOT la dem vite hvor du er og at alt er bra. De kan til og med følge deg på dine eventyr via Google Maps ™, og følge ruten din i sanntid. Men viktigst av alt er at kan du be om assistanse til din nøyaktige posisjon, når det trengs, fra dem eller fra GEOS Internasjonale 112 Nødmeldingssentral. Alt dette håndteres helt uavhengig av mobilt eller landbasert radiodekning. SPOT bruker GPS satellitter for å fastslå din posisjon og kommunikasjonssatellitter til å sende den informasjonen til valgt(e) mottaker(e), med meget god kvalitet og pålitelighet. "

Vår kontaktpersoner underveis blir
Bernt Lorentzen, tlf 95044477
Truls Kristoffersen, tlf 92251158

Holmenkollen skimaraton

2011-02-09T10:36:00.000-08:00

Da har vi virkelig testa formen! 55 HARDE kilometer fra sørkedalen til holmenkollen (i strålende sol). Utrolig gøy å gå i mål i nye VM-løyper! Undertegnede(Helle) mener selv at jeg bestod testen. Med to uker offshore som oppladning overrasket jeg meg selv ved å gå like fort som jeg gjorde på birken i fjor, selv om dette rennet var lengre og tøffere (det VAR det).
Øyvind var i knallform på lørdag. Hadde det ikke vært for at en viss Verås Larsen la et ekstra nervelag under feil par ski i startfeltet (Øyvind sine selvfølgelig), så hadde han kunne gått fort i nedoverbakke også. Men han gikk så det grein i motbakkene og slo Helmen, så da er det jo ikke så verst allikavel. Vi får bare huske å passe oss for olympiske mestere i fjellet.

Helle går i mål med B sitt byggverk i bakgrunnen

Øyvind i storform før turen

2011-01-28T22:54:00.000-08:00

Det skal ikke stå på kondisen til Øyvind når vi legger ut på tur! Forrige helg tok han 8.plass i Vestergyllen, av 124 spreke startende i sin klasse.

http://www.emit.biz/races/2011.01.23/Vestergyllen_2011/radio/M2630.htm

Han kom inn på tiden 2:16:45, og slo med det også for første gang (?) i sin karriere far Truls som brukte 2:18:55. Trulso ble akkurat 60 år, han vant selvfølgelig sin klasse overlegent.

http://www.emit.biz/races/2011.01.23/Vestergyllen_2011/radio/M6165.htm

Øyvind og Truls varmer opp til Marcialonga 09

Godt nyttår fra Teveldalen!

2011-01-06T01:42:00.000-08:00

Nyttårshelgen tilbragte vi med Maren og Øystein (aka Supermario og Einstein) i Teveldalen - vårens mål. Vi trente både på langrenn og på løping, vi spiste mye godt mat, spilte ekstremt mye settlers, drakk gløgg foran peisen, spiste svensksnop og kosa oss. Inngangen til 2011 ble feiret i vedfyrt stamp med fyrverkeri, champagne og snøstuping.

Neste gang vi sitter i stampen har vi gått i seks uker på ski - tipper det føles bra da og! Tok desverre ingen turbilder i helgen da vi ble rammet av et ekstremt snøvær (som vi som regel gjør i teveldalen rundt juletider), men legger inn noen bilder av favorittstedet fra tidligere turer.

Øyvind og John på vei opp fra teveldalen høst 2009

Helle og Marthe på Steinfjellet (teveldalens nasjonalfjell:)

Pappa på topptur til storkluken påska 2010

Helle og pappan i skogen

ifriluft.net - for inspirasjon til et variert friluftsliv

2011-01-05T00:29:00.000-08:00

Oppdaget ved en tilfeldighet at vi er listet opp her.

http://www.ifriluft.net/content/view/323/170/

Det er jo fantastisk om man kan være til inspirasjon for andre som vil på tur!

Ny sponsor: Intersport Oppdal

2011-01-04T08:11:00.000-08:00

Nå har vi vært så utrolig heldige og fått med oss Intersport Oppdal som ny sponsor på turen. De gir oss 30% på alt utstyr, og hjelper oss med bestillinger osv. Dette hjelper mye, for vi kommer fort opp i store summer ved kjøp av pulk, ski, kart, mat, klær.

I jula hjalp KJEMPESNILLE Ragna oss med bestilling av ski og pulk. Gleder meg veldig til vi får henta dette! Utstyret må jo testes skikkelig før vi labber avgårde på langturen.

Julaften sammen 17.12

2010-12-17T06:53:00.000-08:00

I dag fikk vi stor pakke fra helsport i posten.. julaften en uke før julaften!!

Åpne teipen veldig forsiktig..

Ny boblejakke og ny sekk gir glede (Helsport Summit og Ronden 95L)

Øyvind Øyvind legg teltet på hodet så det vises hvor lite det veier da?!?! :):) Trollspiret 2 hjerte hjerte

Og to stykk deilige Kvitbreen dunsoveposer.

Tusen takk Helsport!!!!

Hoill brillan!

2010-12-05T08:01:00.000-08:00

Da har vi fått nye briller til en svært hyggelig pris fra Cebe i posten. Øyvind gikk for Cecchinel og Helle for Cougar Winter Pack. Fornøyde!

Norges beste liste

2010-11-22T22:48:00.000-08:00

Nå står vi der! http://www.norgepaalangs.info/

Vi blir tur nummer 196

Hysj, ikke si det til noen men...

2010-11-17T00:26:00.000-08:00

det er kanonføre på Movatn!!

Ti stykker på Kjelsås avdanka trening i går; -7 grader, doble spor inn til Holmtjern, blå ekstra føre, stjerner og måneskinn. Magisk :)

Sesongstart på Lygna !!

2010-11-14T09:47:00.000-08:00

Skisesongen er i gang! Har akkurat kommet hjem fra en utrolig koselig helg med Mari, Hilde og Maren. Vi gikk rundt og rundt i løypa på Lygna, ca tre mil tilsammen. Det var nullføre og litt vanskelige forhold på lørdag, men på søndag var det perfekte forhold med sol og -3 grader. Multigraden satt som et skudd ;)

Lørdag kveld fikk vi besøke Øyvind og Tussi på hytta i Hurdal, som ligger bare 20 min kjøring fra Lygna. Kjørte oss faktisk fast og sklei ned i grøfta. Men løste problemet på skikkelig jentevis, og hakka(!) bort all snø fra veien slik at vi kunne kjøre rett opp. Heh. Spiste god mat, drakk god vin, slo Maren i Settlers og så på skirenn fra Beitostølen. Vi var alle enige om at det er alle tiders at vinteren er her.

Mari, Hilde og Supermario

Øyvind og Tussi skal på morgenjakt i el magico vinterlys

Utsikten fra den nye utedoen

En god start på dagen

Vi er i gang!

Vi ♥ Teveldal.no - ny SUPERsponsor

2010-11-11T10:36:00.000-08:00

Da har vi fått tidenes sponsoravtale med sameiet Teveldal Allmenning, som forvalter hyttetomter i Steinfjellet Hyttegrend. Mitt favorittsted på jord!!

De har tilbudt seg å betale for alle overnattinger underveis

som foregår på DNT sine hytter. På de hyttene hvor det er mulig dekkes også middag,
frokost og nistemat.
FANTASTISK MANGE TUSEN TAKK!!

Øyvind fikk plass i NORSEMAN XTREME TRIATHLON!!

2010-11-04T13:18:00.000-07:00

Melding mottatt i dag: "We welcome You to Norseman 2011. We are happy to offer you the opportunity to do the race"

Utdrag fra wiki: "...Løpet starter med 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden fra en ferge inn til Eidfjord, 180 kilometer sykkel fra Eidfjord, videre over Hardangervidda mot Geilo og videre mot Austbygde ved Tinnsjøen. Der starter løpeetappen på 42,2 kilometer (en full maraton) som går mot Rjukan og opp mot Gaustadtoppen på 1880 moh. Løpet er anerkjent som verdens hardeste Ironman-distanse..."

Vi får håpe turen vår vil gi et godt grunnlag for en knallhard sommer!

Mer info på

http://www.nxtri.com/

Lindesnes - Ljosland i herlig høstvær!!!

2010-10-20T03:48:00.000-07:00

Lørdag (16.10.10) våknet vi til fantastisk høstvær. Turen fra Vigeland og opp til Ljosland fjellstove ble helt UTROLIG fin! Det var helt klart og da selvfølgelig kaldt, frosten lå fortsatt på bakken da vi starta. Men kloke av skade etter birkebeineren har vi lært å kle oss når vi sykler.. Skiklær over varme sykkelklær over ullklær er et hett tips..

95 km og 600 høydemeter stigning på lørdag og tilbake igjen på søndag... Med fredagsturen til Lindesnes blir det 25 mil på ei helg - kjentes i rompa!
Vi var selvfølgelig oppe og tok på skiltet hvor skiløypa (og utgangspunktet for skituren til våren) starter.
Anbefaler villmarkspizza med reinsdyrkjøtt og tyttebærsyltetøy på fjellstova :)

På startstreken - Lindesnes

2010-10-20T03:27:00.000-07:00

På fredag 15.10.2010 kjørte vi til Vigeland og satte fra oss bilen der, klare for å starte på eventyret vårt! Den ettermiddagen syklet vi ned til Lindesnes fyr, startpunktet for norge på langs.. Skiltet viser at det kun er 2518 km til Nordkapp, hvis man følger veien da.. det har ikke vi tenkt!
Glemte minnekort til kamera, så dessverre er bildene tatt med mobilkamera.. men er vel fortsatt gyldig bevis?! Hadde planlagt å bo i telt, men grunnet litt sur vind og pysete mannfolk så ble det motell og gullrekka i stedet. Det funka fint det og=) Turen ble 5,5 mil, god oppvarming til resten av helga..

Vi e sponsa! :D

2010-10-13T01:17:00.000-07:00

Jess, da er avtale med A-sport og Helsport er i boks! Det betyr at vi får skistøvler, telt, soveposer og sekker til sterkt reduserte priser.

Vi skal da teste Alfa sin nye støvel Gaiter 1, og vi skal ha med oss nytt telt fra Helsport. Kommer med mer produktinformasjon og testrapporter senere!